tirsdag 20. mai 2014

HJELP, et varmere samfunn nå!

Hva skjer med dette samfunnet vi lever i....?
Hva skjer med denne "storbyen"?
Hva skjer med folk?

Hvorfor er vi som nordmenn så utrolig sneversynte og reserverte når det kommer til andre folk?
(Ihvertfall i Oslo sentrum...)


HVORFOR føler man at det er kleint og unaturlig hvis noen sier "hei", utveklser en frase, eller begynner å prate til deg på bussen?

HVORFOR kan man ikke si hei og gi hverandre et smil av ren medmenneskelighet og høflighet, når en person kommer inn i garderoben på treningsstudioet og èn er der fra før.
Hvorfor ser personen bare bort og ned.....

HVORFOR ser vedkommende som bor i leiligheten rett ovenfor gangen (1,5m unna vår dør) bare ned og inn i døra når hun kommer hjem, uten å si hei når jeg også står i døra på vei inn og prøver å møte blikket hennes for å smile og si hei.......!

HVORFOR er mange mennesker ensomme, og for å sette det på spissen,- hvorfor blir mennesker funnet i leiligheter hvor de har ligget døde i 2 år uten at noen har merket noe...

Er man nødt til å flytte på bondelandet for å ikke måtte leve i denne kalde zombie-tilstanden av kjølige nordmenn?

Hvorfor har det blitt slik i dette landet, spør jeg meg.... svarene kan være så mangt, og liker det gjør jeg ikke.

Du synes kanskje jeg er litt hard?
Jeg er nok ikke eksperten på small talk til alle døgnets tider selv, og såklart har man forskjellig personlighet og lignende, en ting sier jeg bare:

Du kan utgjøre en forskjell!

- Vis varme selv om ingen andre gjør det.
- Se og anerkjenn mennesker, og spesielt de som andre overser (bevisst eller ubevisst)


Hører du noen nynne, plystre og si hei i garderoben på Fresh Fitness Ullevål så er det HELT normalt, og det er meget sannsynlig meg.

Bli med på oppvarmingen!

God kveld  :)


søndag 11. mai 2014

"Flere dør av selvmord enn av krig og drap"

"Forskere verden over arbeider intenst for å få forstå hvorfor mennesker velger å ta sitt eget liv."
"Flere dør av selvmord enn av krig og drap."
"Selvmordstallene ser ut til å øke."
"Å forebygge ensomhet i samfunnet"

"Nyere forskning er et detektivarbeid er å forstå hvorfor noen utvikler en sårbarhet som gjør dem  dårlig rustet til å takle påkjenninger de møter i livet. Økt selvmordsfare er knyttet til følelsen av å være alene, en byrde for andre, håpløshet, og fastlåste tankemønstre som gjør at man føler seg fanget og ikke klarer å se for seg alternative løsninger i vanskelige situasjoner."

"Ett er uansett sikkert: Hvorfor noen ikke takler livets naturlige utfordringer, mens andre tåler nesten hva som helst, er fortsatt en stor gåte." 

(artikkel lånt av Aftenposten, les hele artikkelen under mitt blogginnlegg som kommer her: )


Disse utsagnene gir meg vann på mølla... Dette er dystre fakta fra den verden vi lever i, saker som i det store og hele ikke særlig ofte er oppe i offentlig debatt, av flere årsaker.
Jeg synes det virkelig er vondt å lese om denne desperasjonen som foregår i vår verden.
Selv har jeg flere venner og kjente som har opplevd dette å miste noen på denne måten, og jeg ønsker å virkelig vise all min medfølelse og forståelse.


I sitatet over nevnes: Følelsen å være alene, en byrde for andre, håpløshet, fastlåste tankemønstre som noen av årsakene, samt at psykiske lidelser ofte er en faktor som spiller inn i disse tilfellene..


Hva er altså årsakene til disse tunge byrdene som mennesker bærer på, og får lesset på seg?
Hva er årsaken til at flotte mennesker lever i, og opplever vond ensomhet?
Hvordan går det til at et menneske plutselig lever helt uten håp og framtid? 
Hvor kommer disse fastlåste tankemønstrene fra? Hvordan fikk de herredømme og gikk i vranglås?
Hvorfor takler noen "alt" av livets utfordringer og andre ikke?


Livet er ikke alltid lett!
Livets utfordringer kan være harde.
Jeg tror ikke mennesker er skapt for å mestre alt i seg selv, jo visst er vi sterke, selvstendige og geniale, det tror vi ihvertfall selv.
Vi kan gjøre mye godt, vi kan mette de som sulter, jobbe for fred på planeten, bygge vår karriere, være sterke mennesker, men i bunn og grunn tror jeg at vi mennesker er skapt for samvær med Gud, og i det kunne leve ut vårt fulle potensiale på alle områder.


Akkurat som vi mennesker ønsker oss barn å elske og være sammen med, skapte Gud oss for å elske, og være sammen med oss.


Du er skapt for felleskap, ikke ensomhet.
Du er skapt med et evig håp, ikke motløshet og desperasjon.
Du er skapt for å bli elsket, ikke å føle deg som en byrde.
Du er skapt til frihet, ikke et låst sinn.
 
I mitt eget liv med Gud finner jeg utrolig mye fred, opplevelsen av en nærhet som fyller meg med håp, mening og leder meg igjennom gode, så vel som kjipe tider.
 
Hvis du befinner deg på et sted hvor du tenker tunge tanker og ikke helt finner veien ut, hadde få ting gjort meg gladere om du hadde tatt kontakt med noen du har tillit til og delt dette, ellers så stiller jeg veldig gjerne opp selv om du er nysgjerrig på hvilken dimensjon Gud ønsker å gi deg, hvordan oppriktig kjærlighet og håp han ønsker å fylle deg med, bare å sende meg en mail i innboks på facebook.
 
Elin





Her er artikkelen sitatene over er hentet fra: 
 (http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article7558471.ece#.U2-9Jcc347B)


  • FOTO: Stein J. Bjørge

Flere dør av selvmord enn av krig og drap

Forskere verden over arbeider intenst for å få forstå hvorfor mennesker velger å ta sitt eget liv.
Årlig tar over 800 000 mennesker sitt eget liv. 60 prosent av selvmordene skjer i Asia, 187 000 i India – der selvmord er blitt den vanligste dødsårsaken blant unge kvinner.

Antallet øker

Dette er det offisielle anslaget fra verdens helseorganisasjon (WHO). Men mange steder hersker en reell frykt for både straff og sosial utstøting dersom det skulle bli kjent at den virkelige dødsårsaken er et selvmord.
En fersk rapport fra NORAD og Folkehelseinstituttet slår fast at:
  •  Selvmordstallene ser ut til å øke.
  •  Dødeligheten av psykiske lidelser er grovt underestimert på verdensbasis.
  •  Antagelig gjelder dette også selvmord, som i statistikken ofte kategoriseres som ulykker.
  •  86 prosent av selvmordene skjer i land med vesentlig lavere inntektsnivå enn i Norge.
  •  Likevel foregår det meste av forskningen i vestlige land.

 

Detektivarbeid

Selv om 90 prosent av dem som begår selvmord har en psykisk lidelse, vil bare de færreste psykisk syke vurdere eller forsøke å ta sitt eget liv.  Det betyr at psykisk sykdom er en viktig risikofaktor for selvmord, men samtidig en dårlig indikator for å forutse dette.
Nyere forskning er et detektivarbeid er å forstå hvorfor noen utvikler en sårbarhet som gjør dem dårlig rustet til å takle påkjenninger de møter i livet. Økt selvmordsfare er knyttet til følelsen av å være alene, en byrde for andre, håpløshet, og fastlåste tankemønstre som gjør at man føler seg fanget og ikke klarer å se for seg alternative løsninger i vanskelige situasjoner.
Dette fremgår av flere oversiktsartikler om selvmord i tidsskriftet Lancet Psychiatry som lanseres i disse dager
For å forstå mekanismene og kartlegge omfanget av selvmord, har forskerne blant annet tatt i bruk såkalte psykologiske obduksjoner – det vil si at venner og kjente av avdøde blir krysseksaminert.

Utsatte grupper

Særlig to grupper etterlatte har dokumentert økt selvmordsrisiko;
  •  Partnerne til de avdøde.
  •  Mødre av barn som har tatt livet sitt i voksen alder.
Så mange som 60 prosent av de som vurderer eller forsøker å begå selvmord, mottar ikke hjelp. Samtidig peker forskerne på at innsatsen for å forhindre nye selvmord hos dem som allerede har opplevd selvmord i nær familie, ikke er god nok.
Forskerne stiller nå store spørsmål ved effekten av hjelpen som ytes av frivillige organisasjoner overfor disse gruppene.
- De har gjerne en tendens til å behandle sørgende personer etter selvmord som en ensartet gruppe, sier Alexandra Pitman fra University College i London.


Lars Mehlum
Norsk selvmordsekspert

Leder ved Senter for selvmordsforskning og -forebygging, professor Lars Mehlum, understreker at den primære målgruppen for selvmordsforebyggende tiltak er de som tar livet sitt, eller gjør forsøk på det, og at både frivillige og det offentlige helsevesen spiller viktige, men ulike, roller.
- Det er for eksempel helt urealistisk å tro at helsevesenet alene kan forebygge selvmord hos eldre menn som opplever at de er satt på sidelinjen i samfunnet. Da dreier det seg om å forebygge ensomhet og å gi disse menneskene tilbake en fornuftig rolle i samfunnet.
- Andre oppgaver er det bare helsevesenet som kan ta seg av, slik som å gi spesialisert behandling. For eksempel er det vanskelig å se for seg hvordan frivillige skal kunne behandle personer med dyp depresjon eller komplisert sorg.

Hjerneforandringer

Nye teorier for å forstå samspillet mellom psykologi og biologi utvikles med rivende fart innen fagfeltet epigenetikk. En teori er at traumer tidlig i livet, som mishandling og seksuelle overgrep, kan endre hvordan genene reguleres, og føre til økt selvmordsrisiko i voksen alder.
Ved hjelp av obduksjoner, avansert billeddiagnostikk og biokjemiske analyser er det påvist en rekke forandringer i hjernen hos personer som tar eller forsøker å ta sitt eget liv. Nivået av stresshormonet kortisol, som utskilles fra binyrene på kommando fra hjernens hypofyse, er påvirket. Det samme gjelder nivåene av signalstoffene noradrenalin og serotonin.
Likevel er den selvmordsforebyggende effekten av antidepressive midler som øker hjernens serotoninnivå dårlig dokumentert. Dette i motsetning til grunnstoffet litium, som brukes ved bipolare lidelser, og et medikament som brukes mot schizofreni.
Forskerne har også forsøkt å se inn i fremtiden. Både legemidler som ligner på anestesimiddelet ketamin, magnetisk stimulering av hjernen og bruk av mobiltelefoner og sosiale medier, trekkes frem som områder det bør forskes mer på.

Fatale sensasjonsoppslag

En ny studie viser klar sammenheng mellom sensasjonspregede avisoppslag og opphopninger av selvmord.
- Våre funn tyder på at jo mer oppsiktsvekkende dekningen av selvmord er, og jo flere detaljer historien gir, jo mer sannsynlig er det at det vil forekomme flere selvmord, sier professor Madelyn Gould fra New York State Psychiatric Institute i USA. Hun er hovedforfatter bak en undersøkelse som er publisert i The Lancet Psychiatry.
Avisoppslagene som er analysert er fra 1988-96.
- Hva tror du om gyldigheten av dette i dag?
- Måten ungdom kommuniserer på, har endret seg dramatisk. Vår hypotese er at smitteeffekten av aviser nå er mindre enn hva den er for sosiale medier, på grunn av deres rekkevidde og hurtighet.
Også to forskere fra Universitetet i Melbourne i Australia, som har kommentert Goulds studie, ser for seg at smitteeffekten kan forsterkes i sosiale meder der ungdom både er storforbrukere og innholdsskapere. De etterlyser derfor forskning på dette feltet.

Maleren Vincent van Gogh begikk et av historiens mest kjente selvmord. Det er nærliggende å tolke et ubalansert sinn inn i dette selvportrettet. Hans bilder, deriblant dette, vises nå i Paris – i Orsay-museet. Utstillingen, som varer frem til 6. juli, har fått den talende engelske tittelen «The man Suicided by Society».

Maleren Vincent van Gogh begikk et av historiens mest kjente selvmord. Det er nærliggende å tolke et ubalansert sinn inn i dette selvportrettet. Hans bilder, deriblant dette, vises nå i Paris – i Orsay-museet. Utstillingen, som varer frem til 6. juli, har fått den talende engelske tittelen «The man Suicided by Society».
FOTO: JOHN SCHULTS/NTB Scanpix
Werther-effekten

At selvmord kan forekomme i tidsavgrensede og geografiske klynger, ofte med samme metode, er kjent siden året 1774. Da kom Johann Wolfgang von Goethes roman Unge Werthers lidelser ut. Effekten var nærmest umiddelbar. Unge menn begynte å kle seg som den ulykkelige hovedpersonen, og flere begikk selvmord på samme måte som romanens hovedperson - med pistol.
Werther-effekten ble også trukket frem i vår tid etter en kraftig økning av selvmord foran tog, da selvmordsmetoden ble vist i en tysk tv-serie.
- Vi vet ikke hvor ofte slike lokale opphopninger skjer i Norge, men det går neppe et år mellom hver gang jeg hører om et slikt tilfelle, sier professor Lars Mehlum, leder for Nasjonalt Senter for selvmordsforskning og -forebygging. De blir imidlertid sjelden omtalt i pressen.

Ansvarlige

I 2005 ble flere bestemmelser i pressens Vær varsom-plakat endret samtidig som Norsk presseforbund utarbeidet en veiledning for journalister. Enkelte fagfolk advarte mot konsekvensene av større åpenhet, noe det neppe har vært grunn til, i følge Mehlum:
- Mitt inntrykk er at norsk presse er meget ansvarlig i omtaler av selvmord, slik at vi ser få eksempler på saker som kan skape smitteeffekt. Et adskillig større problem er nok at usikre journalister unnlater å skrive om selvmord som samfunnsproblem der de burde ha gjort dette.

Gåten

Ett er uansett sikkert: Hvorfor noen ikke takler livets naturlige utfordringer, mens andre tåler nesten
hva som helst, er fortsatt en stor gåte."


Tanker om selvmord?

Her kan du få hjelp uten henvisning:
  • Fastlegen eller din lokale legevakt.
  • Asker og Bærum: Psykiatrisk akutt-team, Rådmann Halmrasts vei 7, Sandvika
  • Oslo: Psykiatrisk legevakt, Storgaten 40 (ettermiddag og kveld). Når denne er stengt: Allmennlegevakten samme sted. Telefon: 22 93 22 93.
  • Kirkens SOS: Telefon 815 33 300 (døgnåpen).
  • Mental helse. Hjelpetelefonen: 116 123 (døgnåpen).
  • Er du redd for at du selv eller noen du kjenner står i fare for å ta sitt eget liv: Ring 113.

mandag 5. mai 2014

Jesus vs. fariseer



Jesus:                                                                     Fariseer:

- Et hjerte for mennesker                                       -  Et hjerte for seg selv og sin egen vinning
- Å være der for mennesker når det trengs            -  Opptatt av oppmøte og selv bli sett        
- Sette andre først                                                   -  Å sette seg selv først
- En tjeners skikkelse                                             -  Egenrettferdig og selvopphøyende
- På søken etter fattige, uføre , blinde                    -  Opptatt av å menge seg med de rike og hippe
- Opptatt av å sette fri                                            -  Opptatt av å dømme andre
- Fokusert på å vise kjærlighet                               -  Fokusert på å holde bud og regler
- Opptatt av det som gir liv                                    -  Opptatt av religiøsitet         
- Lidenskap for andres behov                                 - Opptatt av å møte andres forventninger


Ok, dette er typisk kristen-preik
For min egen del så kan jeg være så ærlig å si at det er lett å drives av andres forventninger, annerkjennelse, titler, det å være vellykket, henge med de rette folkene, prektighet, egoisme og etc, men vet du hva? Dette ønsker jeg ikke å bruke tiden min på lenger..

Som vi pleier å si i min kjære Lifegruppe (jentegjengen som samles og snakker om høyt, lavt og gudsliv annenhver uke) - Cut the crap!


Mennesker over andres forventninger
Hjerte fremfor loviskhet
Ekte liv fremfor overfladiskhet
Jesus fremfor fariseer

You choose