tirsdag 2. april 2013

DØDEN.....



Døden.
Dette ordet vi skyr og helst unngår. Om vi kan..
Men så skjer det.
Den intreffer.

Kroppen som en type fysisk drakt,
gjennoppretter ikke lenger sin puls og funskjon.
Menneskets sjel og selve livet er borte.

Vi blir født.
Vi skal dø.


Var dette hensikten, eller er døden en konsekvens av menneskets fall?
Om liv, og deretter død ikke var utgangspunktet, men en konsekvens av et feiltråkk, kunne noen ha gjort noe med det?



 "Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus."
                                                                                      
                                                                    (Paulus første brev til Korinterne, kap. 15. vers 21,22)


"Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø."                                  
                                                                                                                                 Jesus Kristus

Hvem sa at døden var et tabu?

God filosofisk kveld!