Kveldsrefleksjoner en sommerkveld på balkongen. God natt, btw!

     Hvem kan måle opp vannet i sin hule hånd,
          måle himmelen med utspente fingre?
          Hvem kan samle jordens støv i et mål,
          veie fjellene med vekt
          og haugene på vektskåler?
         
     Hvem kan måle Herrens ånd
          og gjøre sitt råd kjent for ham?
         
     Hvem har han rådført seg med
          som kunne gi ham forstand,
          lære ham rettens vei,
          lære ham kunnskap
          og vise vei til innsikt?
         
     Se, folkeslagene er
          som en dråpe i et spann,
          som et støvkorn på vektskålen
          blir de regnet.
          Se, fjerne kyster veier han som støv.
         
     Selv Libanon har ikke ved nok
          og ikke dyr nok til brennoffer.
         
     Alle folkeslag er ingenting for ham,
          som et tomt ingenting
          regner han dem.
         
     Hvem vil dere sammenligne Gud med,
          hva kan dere sette opp som ligner på ham?
         
     Et gudebilde?
          En håndverker støper det,
          en gullsmed kler det med gull
          og smir sølvkjeder til det.
         
     Et innviet morbærtre blir valgt ut,
          et tre som ikke morkner.
          En dyktig håndverker letes opp,
          for det skal reises et gudebilde
          som ikke vakler.
         
     Vet dere ikke?
          Hører dere ikke?
          Er det ikke fortalt dere
          fra begynnelsen av?
          Har dere ikke forstått det
          fra jorden ble grunnlagt?
         
     Han troner over jordens krets,
          og de som bor der, er som gresshopper.
          Han brer himmelen ut som et slør
          og spenner den ut som et telt til å bo i.
         
     Han lar fyrstene bli til intet,
          jordens herskere til tomhet.
         
     Knapt er de plantet, knapt er de sådd,
          knapt har de slått rot i jorden,
          før han blåser på dem så de visner
          og stormen bærer dem bort som halm.
         
     «Hvem vil dere sammenligne meg med,
          hvem er jeg lik?» sier Den hellige.
         
     Løft blikket mot det høye og se:
          Hvem har skapt alt dette?
          Han som teller stjerners hær,
          fører dem ut
          og kaller dem alle ved navn.
          Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig
          at ikke én skal mangle.
         
     Hvorfor tenker du, Jakob,
          hvorfor sier du, Israel:
          «Min vei er skjult for Herren,
          min Gud bryr seg ikke om min rett»?
         
     Vet du ikke, har du ikke hørt?
           Herren er den evige Gud
          som skapte jordens ender.
          Han blir ikke trett og ikke sliten,
          ingen kan utforske hans forstand.
         
     Han gir den trette kraft,
          og den som ikke har krefter,
          gir han stor styrke.
         
     Gutter blir trette og slitne,
          unge menn snubler og faller.
         
     Men de som venter på Herren,
          får ny kraft,
          de løfter vingene som ørnen,
          de løper og blir ikke slitne,
          de går og blir ikke trette.                                            (Jesaja. 40. 12-31)


God natt!